Vår Gud han er så fast en borg

Vår Gud han er så fast en borg
Håndskreven note signert Martin Luther
Originaltittel		Ein feste Burg ist unser Gott
Sjanger		Salme
Tekst		Martin Luther
Komponist		Martin Luther
Språk		Tysk
Basert på		Sal 46

«Vår Gud han er så fast en borg» («Ein feste Burg ist unser Gott») er en salme av Martin Luther, skrevet i slutten av 1520-årene etter salme 46. Dette er den mest kjente av alle Luthers salmer, og kanskje den mest kjente av alle salmene som blir brukt i de lutherske kirkene.

Historie

Salmen er skrevet mens striden rundt reformasjonen raste som hardest. Under den andre riksdagen i Speyer våren 1529 var det vedtatt et opprop mot reformasjonen. En gruppe evangeliske fyrster nektet å slutte seg til dette oppropet, og etter denne protesten ble de kalt protestanter. Under denne striden fikk Luther trykt denne sin kanskje mest kjente salme, i samlingen Form und ordnung Gäystlicher Gesang vnd Psalmen (1529). Salmen må ha blitt skrevet en gang i siste halvdel av i 1520-årene.

Salmen er skrevet som en fri gjendikting av Salme 46 i Det gamle testamentet. Ved at Jesus Kristus blir trukket inn i andre verset, er salmen nytestamentlig. Dette er den mest kjente av alle salmene til Luther, og kanskje den mest kjente av alle salmene som blir brukt de lutherske kirkene. Det er sagt at Martin Luther under reformasjonsstriden sang salmen hver morgen for åpne vinduer.

1. Vår Gud han er så fast en borg, han er vårt skjold og verge. Han hjelper oss av nød og sorg og vet oss vel å berge. Vår gamle fiende hård til strid imot oss står. Stor makt og arge list han bruker mot oss visst. På jord er ei hans like. 2. Vår egen makt er intet verd, vi vare snart nedhugne, men én går frem i denne ferd, for ham må allting bugne. Vil du hans navn få visst? Han heter Jesus Krist, den høvding for Guds hær, i ham kun frelse er. Han marken skal beholde!

3. Om verden full av djevler var som ville oss oppsluke, vi frykter ei, vi med oss har den mann som dem kan true. Er verdens fyrste vred og vil oss støte ned, han ingenting formår, fordi alt dømt han går. Et Guds ord kan ham binde. 4. Og Ordet skal de lade stå, og utakk dertil have. For Herren selv vil med oss gå, alt med sin Ånd og gave. Og tok de enn vårt liv, gods, ære, barn og viv, la fare hen, la gå! De kan ei mere få. Guds rike vi beholder.

Melodi

Melodien er vi er sikre på at Martin Luther har komponert. En melodi som minner mye om Luthers melodi kan dog gjenfinnes hos mestersangeren Hans Sachs, i hans verk Silberweise fra 1519. Melodien finnes første gang trykt hos Joseph Klug i 1532.

Innspillinger

• Hans Hedemark med orgel. Spilt inn i Kristiania sent i 1906. Utgitt på fire ulike 78-plater med betegnelsene Gramophone 2-82529, Gramophone 2-282549, Gramophone X 145 og Victor 69453B
• Operasanger Erik Jansson med orgel. Spilt inn i Kristiania i november 1919. Utgitt på den akustiske 78-platen Beka 78055.
• Dagny Constance Knutsen, Mezzo Sopran med orgel. Spilt inn i Berlin i 1928. Utgitt på 78-platen Brunswick 7681.

Virkningshistorie

Salmen har inspirert Bach-kantaten Ein feste Burg ist unser Gott, BWV 80.

Sangen ble brukt blant hugenottene under forfølgelsene i årene 1560-1572. Den har også blitt anvendt under militær strid: Før slaget ved Breitenfeld mot den katolske keisers hærfører J.T. Tilly i 1631 lot den svenske kong Gustav Adolf hele hæren synge denne salmen. Etter å ha seiret, skal han ha takket Gud med ordene «Han wan seegher och äro» (sistelinja i andre verset).

En linje i fjerdeverset, slik vi finner det i Landstads reviderte salmebok, har gitt navn til Per Hanssons roman om familien Morset (1963), Og tok de enn vårt liv.