Vår Gud han er så fast en borg
Vår Gud han er så fast en borg | |||
---|---|---|---|
Originaltittel | Ein feste Burg ist unser Gott | ||
Sjanger | Salme | ||
Tekst | Martin Luther | ||
Komponist | Martin Luther | ||
Språk | Tysk | ||
Basert på | Sal 46 |
«Vår Gud han er så fast en borg» («Ein feste Burg ist unser Gott») er en salme av Martin Luther, skrevet i slutten av 1520-årene etter salme 46. Dette er den mest kjente av alle Luthers salmer, og kanskje den mest kjente av alle salmene som blir brukt i de lutherske kirkene.
Historie
[rediger | rediger kilde]Salmen er skrevet mens striden rundt reformasjonen raste som hardest. Under den andre riksdagen i Speyer våren 1529 var det vedtatt et opprop mot reformasjonen. En gruppe evangeliske fyrster nektet å slutte seg til dette oppropet, og etter denne protesten ble de kalt protestanter. Under denne striden fikk Luther trykt denne sin kanskje mest kjente salme, i samlingen Form und ordnung Gäystlicher Gesang vnd Psalmen (1529). Salmen må ha blitt skrevet en gang i siste halvdel av i 1520-årene.
Salmen er skrevet som en fri gjendikting av Salme 46 i Det gamle testamentet. Ved at Jesus Kristus blir trukket inn i andre verset, er salmen nytestamentlig. Dette er den mest kjente av alle salmene til Luther, og kanskje den mest kjente av alle salmene som blir brukt de lutherske kirkene. Det er sagt at Martin Luther under reformasjonsstriden sang salmen hver morgen for åpne vinduer.
1. Vår Gud han er så fast en borg, 2. Vår egen makt er intet verd, |
3. Om verden full av djevler var 4. Og Ordet skal de lade stå, |
Melodi
[rediger | rediger kilde]Melodien er vi er sikre på at Martin Luther har komponert.[1] En melodi som minner mye om Luthers melodi kan dog gjenfinnes hos mestersangeren Hans Sachs, i hans verk Silberweise fra 1519. Melodien finnes første gang trykt hos Joseph Klug i 1532.
Innspillinger
[rediger | rediger kilde]- Hans Hedemark med orgel. Spilt inn i Kristiania sent i 1906. Utgitt på fire ulike 78-plater med betegnelsene Gramophone 2-82529, Gramophone 2-282549, Gramophone X 145 og Victor 69453B
- Operasanger Erik Jansson med orgel. Spilt inn i Kristiania i november 1919. Utgitt på den akustiske 78-platen Beka 78055.[2]
- Dagny Constance Knutsen, Mezzo Sopran med orgel. Spilt inn i Berlin i 1928. Utgitt på 78-platen Brunswick 7681.
Virkningshistorie
[rediger | rediger kilde]Salmen har inspirert Bach-kantaten Ein feste Burg ist unser Gott, BWV 80.
Sangen ble brukt blant hugenottene under forfølgelsene i årene 1560-1572. Den har også blitt anvendt under militær strid: Før slaget ved Breitenfeld mot den katolske keisers hærfører J.T. Tilly i 1631 lot den svenske kong Gustav Adolf hele hæren synge denne salmen. Etter å ha seiret, skal han ha takket Gud med ordene «Han wan seegher och äro» (sistelinja i andre verset).
En linje i fjerdeverset, slik vi finner det i Landstads reviderte salmebok, har gitt navn til Per Hanssons roman om familien Morset (1963), Og tok de enn vårt liv.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Brecht, Martin (1990). Martin Luther: Shaping and Defining the Reformation 1422-1532. Oversatt av Schaaf, James F. Minneapolis: Fortress Press. s. 133. ISBN 0-8006-2814-4.
- ^ Operasanger Erik Jansson med orgel: Vaar Gud, han er saa fast en borg (Beka 78055, akustisk 78-plate)